Hvor «grønn» er egentlig norsk kapitalforvaltning?
Finanstilsynet publiserte nylig resultatene av en undersøkelse om norske kapitalforvalternes arbeid med bærekraft.
Innledningsvis skal det sies at siden de fleste forvalterne satt med gode kunnskaper om Offentliggjøringsforordningen (SFDR Level 1 rammeverket), ble det veldig forvirrende med Finanstilsynets ordvalg som ikke refererte til dette rammeverket direkte. Er et «grønt» fond SFDR artikkel 8 eller artikkel 9? Fremmer det miljøkarakteristikker eller har det spesifikke miljømål? De fleste svarte vel ganske forsiktig og tolket det som artikkel 9?
SFDR Level 1 rammeverket er innført siden den 10 mars i EU og gjelder også for norske kapitalforvaltere som har EU produkter. Om kort tid blir Offentliggjøringsforordningen implementert i Norge.
Videre er bærekraftsfaktorer det samme som ESG faktorer. Det er altså miljø, sosiale og eierstyrings faktorer. Dette er definert slik i Offentliggjøringsforordningen.
I denne undersøkelsen er bærekraft ansett som egne definisjoner hos hver enkelt aktør. Legg godt merke til hvordan dette defineres i Offentliggjøringsforordningen, utrykket begrenses kraftig og antageligvis kan man ikke lengre bruke dette i markedsføring så fritt som man har brukt det fram til nå.
Grønnvasking?
Det mest slående er at til tross for at mange i bransjen snakker mye om hvor grønne de på selskapsnivå og mye reklame omfatter såkalte grønne fond, så karakteriserer de selv som gruppe bare 2,46% av total forvaltet kapital som grønne fond. Altså mindre enn 3 av 100 kroner. Spesifikt 20 av 570 fond i undersøkelsen, 3,5%. Det er kanskje en kommunikasjons mismatch her? Det er akkurat det som Offentliggjøringsforordningen vil avskaffe; greenwashing eller grønnvasking på norsk. Det blir spennende å følge om bransjen nå vil snakke seg mindre opp om det «grønne» eller om produktene vil endres med strammere investeringsstrategier for å kunne kvalifisere.
ESG analyse med ESG scores
Noe annet som var interessant var den relativt lave bruken av ESG «ratings» og spesielt blant de mindre aktørene med under 5bn NOK i forvaltningskapital. Blant de med over 20bn NOK i forvaltningskapital var det allikevel bare 50% som brukte dette. For de med mellom 5 og 20bn NOK var tallet litt over 30% og for de med mindre enn 5bn NOK var tallet rundt 5%. Man skulle tro det var omvendt, at de store har interne ressurser til å gjøre sine egne ESG scores (bevisst valg av «score» da ESG «rating» kan gi et inntrykk av at dette er sammenlignbart med credit rating, noe det absolutt ikke er) og at de mindre aktørene er tvunget til å kjøpe dette da de ikke selv har ressurser. Eller er det slik at de små og mellomstore ikke har noen integrering av ESG risiko per i dag?
Integrasjon av ESG risiko
Nå som Offentliggjøringsforordningen krever at man forklarer hvordan man integrerer ESG risiko i aktivt forvaltede fond, må man altså ha en ESG analyse av sine investerings objekter ellers kan man ikke forstå hvilke ESG risikoer som finnes og da kan man jo ikke integrere de i investeringsbeslutningene.
Fiduciary Duty (et krav som kapitalforvalter må oppfylle ovenfor kapitaleierne) krever faktisk at all relevant risiko skal integreres i alle investerings beslutninger, med unntak av noen veldig spesielle forvaltningsstrategier og indeksfond.
Derfor kan man vente seg at alle kapitalforvaltere vil øke sin interne kapasitet for ESG analyse alternativt at de kjøper den eksternt. Eller mest sannsynlig en kombinasjon for de største som har valgt en veldig høy bærekraftsprofil.
37 av 63 foretak (59%) har i undersøkelsen en retningslinje for integrasjon av bærekraftsrisiko. Jeg tror allikevel at etter den 10 mars så økte dette, da ble Offentliggjøringsforordningen iverksatt for også alle norske aktører som har EU fond. Dette bør jo ligge på 100% for aktiv forvaltning. Offentliggjøringsforordningen kommer som sagt i kraft i Norge i sommer som det ser ut nå.
Eksponering til vesentlig miljømessig eller klimarelatert risiko som kan påvirke verdien av porteføljen
Her kom det fram noe som nesten var merkelig. Hele 21% svarte at det visste de ikke! De største med over 20bn NOK i porteføljen visste det, men jo mindre forvaltningskapital jo høyere andel som ikke visste. Her kan man hoppe tilbake til avsnittene om ESG analyse og ESG integrasjon om man hører hjemme blant de som ikke vet og sette i gang arbeidet nå, det haster.
Reel påvirkning i investeringsbeslutninger
I undersøkelsen sier rundt 70% av de med over 20bn NOK i forvaltningskapital at de har endret investeringsbeslutninger på grunn av ESG faktorer, med G faktoren, Eierstyring, som den dominante og med S faktoren, Sosialt, som den minst representerte. Her ser man også at dette faller markant med forvaltet kapital.
Konklusjon – Norsk kapitalforvaltning grønn?
Det var kanskje ikke så grønt som man hadde inntrykk av i den norske forvaltningsbransjen. Offentliggjøringsforordningen er rett rundt hjørnet i Norge og noe må justeres, enten hvordan kapitalforvaltere kommuniserer eller finansproduktenes egenskaper.
Vi har nok mistet den omtrentlige betydning av ordet bærekraft som hver enkelt aktør fritt kan definere i finansproduktsammenheng, det er nå strengt definert av EU.
ESG risiko integrasjon eller ikke er ikke et reelt valg for aktive forvaltere, derfor må det finnes klare retningslinjer på hvordan dette gjøres, men først må man jo akkurat det, gjøre det! Og da må man disponere det man trenger for ESG risiko integrasjon; ESG analyse og en reel ESG integrasjons prosess. Her er det mange som har en reel jobb å gjøre.
Her er det sikker mange tanker der ute og ting vi kan diskutere, jeg er veldig interessert i å høre hva dere tenker.
Her er linken til Finanstilsynets rapport: https://www.finanstilsynet.no/contentassets/3283cae968b64359bf138a7d75a5918c/kartlegging-av-fondsforvalternes-arbeid-med-barekraft.pdf
